Generasjonsskifte
Generasjonsskifte er et svært vidt begrep, som brukes for alle tilfeller av et skifteoppgjør mellom generasjoner.
Her kan det være fra det enkle arveoppgjøret mellom foreldre og deres sønn eller datter med mindre verdier, til store og innviklede oppgjør med enorme verdier. I begge disse tilfellene vil mange av reglene være de samme uansett verdier, men i noen tilfeller bør man foreta en nærmere vurdering.
Det vil f.eks. være helt forskjellige regler om overføringen til neste generasjon helt eller delvis skjer i forbindelse med dødsfall eller mens foreldrene er i live.
Så noen av de viktigste forholdene du må ta stilling til ved slike generasjonsskifter er bl.a. følgende:
- Utgangspunktet for et generasjonsoppgjør
- Skatt, arveavgift og dokumentavgift i et generasjonsskifte
- Bør man i neste generasjon eie ting sammen?
- Hva bør du gjøre ved forberedelse av et generasjonsskifte?
Utgangspunktet for et generasjonsoppgjør
Hovedprinsippet ved arv er gjerne at alle verdier skal deles likt mellom arvingene, dersom det ikke er bestemt noe annet.
Foreldrene kan i et testament uttrykke sin vilje å fravike dette hovedprinsippet, men det skal alltid være en minste arv som kalles livsarvingenes pliktdelsarv på 2/3 av et dødsbo. Det foreldrene bestemmer i forbindelse med arv er noe man kaller dødsdisposisjoner, hvor arvelovens regler vil komme til anvendelse.
Foreldrene kan også foreta disposisjoner mens de lever som kalles livsdisposisjoner, der de har mye større frihet.
Grensen mellom en døds- og livsdisposisjon kan noen ganger være vanskelig, og er behandlet mange ganger av domstolene.
En måte å komme unna dette problemet på er imidlertid å lage avtaler som alle parter aksepterer, og som da vil være gyldige og bindende.
Skatt, arveavgift og dokumentavgift i et generasjonsskifte
Når dette skrives er det ikke arveavgift i Norge for arv, forskudd arv eller gave, men skulle arveavgiften bli gjeninnført kan det være flere ting nedenfor som bør løses annerledes.
Samtidig kan nettopp det at det ikke er arveavgift være god grunn for å foreta et generasjonsskifte.
Skal den som arver senere selge vil det nesten alltid bli inntektsskatt, og da vil det være mange forskjellige ting som kan ha betydning. Dette må tas med en skatteekspert.
Når det gjelder overføring av eiendom, vil det som en hovedregel bli 2,5 % dokumentavgift på verdien av gjenstanden hvis foreldrene lever, men etter at de har gått bort kan dokumentavgiften i noen tilfeller bortfalle helt eller delvis.
Bør man i neste generasjon eie ting sammen?
Om neste generasjon skal eie ting samme eller ikke er ofte det vanskeligste spørsmålet ved et generasjonsskifte, og dette krever en nærmere vurdering for hvert enkelt tilfelle.
Vi ser mange ganger at foreldrene ønsker at barna skal arve hytta i sameie, og i mange tilfeller kan og vil det fungere. Men da bør det utarbeides sameieavtaler som avklarer f.eks. hva som skjer hvis en av sameierne vil selge.
Når det gjelder næringsvirksomhet må det gjøres nøye vurderinger av bedriften og om det er formålstjenlig på sikt om det er flere eiere. Det vil bl.a. være viktig om noen av de som overtar har arbeidet eller skal arbeide i virksomheten eller ikke. Det bør også avklares om den som er aktiv av sameierne skal ha større eierandel eller styringsrett, enn den som er passiv eier. Det bør også her avklares hva som skal skje dersom en av sameierne vil selge.
Hva bør du gjøre ved forberedelse av et generasjonsskifte?
Advokatfirmaet Sanders råd er at alle involverte blir tatt med på å lage en avtale om generasjonsskifte som alle kan leve med og godkjenne, for da vil veldig mye være løst.
Du bør også bruke f.eks. advokater, revisorer og takstmenn som rådgivere, og som kan bistå og hjelpe deg med juss, skatt og evt. verdifastsettelse av eiendom, selskaper mv.
